Et sammenløp av hellige intensjoner

Selv før poden begynner, er vi så dypt rørt og beæret over å være en del av dette rommet som holder så mange hellige intensjoner sammen. Intensjoner om å helbrede, å tjene, å vokse i visdom, å omfavne døden, å omfavne livet.

Dødens (og livets) universalitet har brakt oss sammen for å reflektere, lære og vokse sammen, fra ulike aldre og stadier i livet. Vårt kollektiv er velsignet av de som nylig har mistet en kjær, de som er i de siste stadiene av sitt eget liv, de som er unge, men som har meditert dypt over dette spørsmålet, og også mange som har år og tiår med erfaring med å tjene døende.

På den lappen, her er en collage av noen bønnenotater fra søknadene fra 15 land --

Holder sorg...

• Jeg mistet moren min for seks måneder siden. Det er smertefullt og jeg ønsker å reflektere over og vokse gjennom sorgprosessen. Jeg er spent på å gå gjennom prosessen sammen med andre, i et tilsiktet fellesskap... som er den tryggeste, helligste måten å gjøre sorg på. Jeg kan være alene i min sorg, men med andre.
  
  
• Jeg mistet begge foreldrene til kreft innen 10 dager etter hverandre, for nesten 30 år siden. De ville ha vært 60 og 61 på neste bursdag. Jeg har nå passert denne alderen, men har ennå ikke kommet meg forbi tapet. Jeg håper denne poden kan hjelpe, og at jeg også kan hjelpe andre.
  
  
• Jeg har opplevd død og død med min elskede mann i fjor. Det har vært en fantastisk opplevelse like mye som smertefull. Jeg har utviklet ny forståelse om døden, men lider fortsatt av dødens gamle sosialkulturelle konstruksjoner. Jeg trenger mer indre klarhet. Jeg tenkte på å registrere poden flere ganger. Jeg nølte på grunn av frykt. Min frykt for å snakke om det og utsette meg selv for forskjellige ideer om døden som er et blødende sår i sjelen min. Jeg ser frykten min, og jeg bestemte meg for å gi meg selv til serendipity.
  
  
• Sønnen min Jake tok livet av seg 20.4.15. Sorg /smerte/traume gir kjærlighet, visdom og medfølelse. Erfaren meditator. Næres av meningsfulle samtaler og døds-/livsbevissthetspraksis.
  
  
• Jeg har opplevd min fars død i fjor sommer og min bror for en uke siden, og det har flyttet min bevissthet om døden og din egen dødelighet på måter som jeg gjerne vil utforske.
  
  
• Jeg mistet søsteren min på grunn av selvmord 9. november 2021. Det har vært flere dødsfall og tap i familien min de siste 3 årene. Alt for sammensatt og jeg er fordypet i å søke etter dypere mening i livet mitt.

Å akseptere det uunngåelige...

• Faren min er 88. Broren min er 57, alvorlig funksjonshemmet, og moren min er 82. Jeg vil være forberedt på deres uunngåelige dødsfall.
  
  
• Død og død har vært et sentralt tema for vekslende bekymring og nysgjerrighet siden jeg var 4. Jeg bekymret meg for tapet av mine foreldre, besteforeldre... og det formet personligheten min dypt. Gjennom årene har jeg dyrket en forbindelse med en større kontekst av bevissthet som fortsetter etter hvert som vi dukker opp og oppløses som dens uttrykk. Min viktigste kilde til forståelse har vært Gita. Jeg er imidlertid fascinert av døden (og livet :) ), og vil gjerne høre andres refleksjoner og forståelser rundt temaet. Takk for denne fantastiske tjenesten.
  
  
• Som 47-åring – med et nyfødt barn, et lite barn, en far i 80-årene og en mor som døde da jeg var 24 – står jeg overfor overganger av aldring og regning med dødelighet på nye måter. Jeg føler dypere forbindelser med både tap og liv akkurat nå. Jeg ønsker å utforske disse tingene sammen med likesinnede og skape ny betydning av død og tap som middelaldrende voksen.
  
  
• Temaet død er så tungt uansett hvordan man ser på det. En tanke jeg har om det er: "Vi er alle sammen i dette livet, ingen av oss kommer ut av det i live." Det er både en sykelig og trøstende tanke, og jeg liker å tenke på døden som det jeg har til felles med hver eneste person jeg møter i livet. Det ville være et stort privilegium å være en lytter og dele tanker rundt dette emnet med andre som er forpliktet til å gjøre det samme.
  
  
• Jeg innså for flere år siden at jeg hadde alvorlig dødsangst og det forårsaket helse- og forholdsproblemer. Denne erkjennelsen satte meg på en reise for å leve med glede og letthet. Jeg finner fortsatt veien, og jeg håper denne poden vil hjelpe til med å låse opp noe på denne banen. Jeg har alltid vært kjent for å være "mørk" og ha en mørk sans for humor, men jeg føler meg ikke trygg på å snakke om døden. Jeg vil gjerne være med på denne ukelange undersøkelsen og refleksjonen om død og død for å hjelpe til med å klargjøre tankene mine og hvordan jeg uttrykker dem. Mannen min er en stor dødsangst og jeg ser hvor mye det påvirker ham. Jeg vet at jeg ikke kan endre hvordan han tenker, men jeg ønsker å være mer trygg i forholdet mitt til døden, slik at sønnen vår ikke vokser opp med en så lammende frykt. Jeg har sett til mine forfedre for veiledning og begynte i fjor å feire 'Dia de los Difuntos' (ligner på Day of the Dead-tradisjonene) og besøkte avdøde kjæres graver, ryddet dem opp, slo av en prat og laget små brødfigurer tradisjonelt spist på dagen. Jeg følte en stor glede over å gjøre dette og hedre og minnes våre kjære, og jeg følte meg nærmere dem enn noen gang før. Jeg fikk også min 1 år gamle sønn involvert i tradisjonen vår, og dette vil være noe jeg gjør hvert år. Jeg la merke til siden feiringen at jeg er mye mer komfortabel med å snakke om drømmer der jeg har vært sammen med min avdøde bestemor eller far. Jeg føler meg takknemlig i stedet for trist over drømmene.

• Å dø er et så tabubelagt tema. Jeg vil gjerne reflektere mer over dette emnet.

Å tjene de døende...

• Jeg jobber med eldre som lider av isolasjon og død forårsaket av pandemien og livets gang.
  
  
• Jeg har vært en del av en dødskafegruppe i noen år, og vi liker alltid å høre hva andre sier.
  
  
• Som praktiserende buddhist i 25 år har jeg funnet ut at daglig refleksjon/meditasjon over forgjengelighet og død er nøkkelen til å leve et fullt engasjert liv. Jeg er også medgründer av en organisasjon som gir åndelig og psykologisk støtte til samfunnsmedlemmer ved livets slutt.
  
  
• Jeg er en fødsels- og livstidsjordmor som har tjent ulike miljøer, internasjonalt, på grasrotnivå en-til-en. Jeg vil gjerne vokse på dette området i fellesskap med andre. Takk skal du ha.
  
  
• Jeg har jobbet i og rundt hospice og døende en god stund som en healing-sentrert komponist og kunstnerisk leder. Jeg startet et intergenerasjonelt program for å skrive musikk med mennesker som er døende og har hatt min egen døende opplevelse. Når det er sagt, føler jeg som samfunnskunstner og pedagog at dette er tider som kaller frem enda større kapasitet og sammenheng rundt liv og død. Det ville være en ære for meg å være sammen med deg og andre som gjør dette arbeidet. Takk for det du gjør. Det føles så rent hjerte for meg, ikke noe fancy, og det setter jeg virkelig pris på!

Omfavner nåden...

• Sorg er et uttrykk for kjærlighet som jeg ønsker å forstå bedre.
  
  
• Disse historiene hjelper meg å komme overens med skjørheten til alt rundt meg, og fra det aspektet vil jeg fordype meg dypere, bygge motstandskraft, leve hvert øyeblikk meningsfullt og ikke holde på.
  
  
• For å bli kvitt frykten for ukjent.
  
  
• Jeg vil gjerne utforske bevissthet og aksept av døden slik at jeg kan utdype min medfølelse og leve mer fullstendig.

....

Vi føler oss veldig takknemlige for å være en del av dette hellige kollektivet, og ser frem til veiledningen, visdommen, lyset og kjærligheten som kommer fra samfunnet vårt.

I tjeneste,

Living Dying Pod Frivillige