Utdyping av medfølelsen min

Kjærlighet i sin spesielle dimensjon av medfølelse utgjør et av grunnlaget for ethvert sivilisert samfunn. Det er medfølelse som gjør meg følsom for lidelse, uansett hvilken form den måtte ha. Det er medfølelse som forstørrer hjertet mitt og gjør meg i stand til å være følsom overfor et behov på den andre siden av planeten, som gjør meg i stand til å gjenkjenne en bror eller søster i den slemme rumpa på gaten eller tenåringsprostituerte i den lokale baren.

Måtte medfølelse stadig utdype min omsorg for verdens lidelse og enda mer mitt ønske om å helbrede den.

Måtte min medfølelse få meg til umiddelbart å omfavne enhver lidelse jeg blir klar over, ikke ved å ta den inn og lide med den andre, men ved å løfte den opp i tankene med inspirasjon av nåde og legge den ved føttene til den uendelige kjærligheten som helbreder alle.

I stedet for å beklage urettferdighet i verden eller katastrofer her eller der, kan medfølelse gjøre meg i stand til å åpne vesken, hendene eller hjertet mitt for å lindre smerten andre går gjennom.

Måtte min daglige avis eller TV-nyhetsbulletin bli min daglige bønnebok når jeg velsigner og reverserer alle de dramatiske eller triste hendelsene som er rapportert, og jeg vet og føler at bak den hypnotiske materielle scenen er det en annen virkelighet av evig lys og universell, ubetinget kjærlighet som venter på alle.

Måtte min medfølelse omfavne Din vidunderlige skapelse, fra det lille insektet til den enorme blåhvalen, fra den beskjedne busken til de høye sequoiaene eller de 3000 år gamle sedrene i Sahara, fra den lille strømmen til det uendelige havet, for Du har skapte dem for vår nytelse og fornøyelse.

Og til slutt, må min medfølelse være så akutt og følsom at den til slutt lærer å trenge gjennom sløret av uvitenhet som får meg til å se en materiell verden av lidelse hvor sann visjon bare kan se den strålende allestedsnærværet av uendelig åndelig kjærlighet og dens perfekte manifestasjon overalt.