Medfølelse er en spontan bevegelse av helhet. Det er ikke en studert beslutning om å hjelpe de fattige, å være snill mot de uheldige. Medfølelse har en enorm momentum som naturlig, valgfritt, beveger oss til verdig handling. Den har kraften av intelligens, kreativitet og kjærlighetens styrke. Medfølelse kan ikke dyrkes; den stammer verken fra intellektuell overbevisning eller fra emosjonell reaksjon. Den er rett og slett der når livets helhet blir et faktum som virkelig leves.
Medfølelse manifesterer seg ikke når vi lever på overflaten av tilværelsen, når vi prøver å sette sammen et komfortabelt liv fra lett tilgjengelige fragmenter. Medfølelse krever et dypdykk i livet – der enhet er virkelighet og splittelser bare en illusjon. Hvis vi dveler ved de overfladiske lagene av væren, vil vi være overbevisste på de tilsynelatende forskjellene i mennesker på det fysiske og mentale nivået, og på den overfladiske forskjellen i kulturer og atferd. Hvis vi trenger inn i det essensielle, vil vi imidlertid oppdage at det ikke er noe grunnleggende som skiller et menneske fra et annet, eller et menneske fra noen annen levende skapning. Alle er manifestasjoner av liv, skapt med de samme livsprinsippene og næret av de samme livsstøttende systemene. Enhet er absolutt virkelighet; differensiering har bare forbigående, relativ virkelighet.
Det er ikke tilstrekkelig at noen få i samfunnet trenger inn i livets dyp og gir fascinerende beretninger om alle veseners enhet. Det som er nødvendig i disse kritiske tider er at alle følsomme og omsorgsfulle mennesker gjør en personlig oppdagelse av enhetsfaktumet og lar medfølelse flyte inn i livene sine. Når medfølelse og realisering av enhet blir dynamikken i menneskelige relasjoner, vil menneskeheten utvikle seg.
Vi lider over hele verden i mørket av elendigheten vi har skapt. Ved å tro på det fragmentariske og overfladiske har vi ikke klart å leve sammen i fred og harmoni, og derfor ruver mørket veldig stort i horisonten. Det er i et slikt mørke at vanlige folk som deg og jeg føler behovet for å gå dypere, forlate overfladiske tilnærminger som er utilstrekkelige og aktivere de kreative kreftene som er tilgjengelige for hver enkelt av oss som uttrykk for helhet.
Den enorme intelligensen som styrer kosmos er tilgjengelig for alle. Livets skjønnhet, livets under, er at vi deler kreativitet, intelligens og ubegrenset potensial med resten av kosmos. Hvis universet er enormt og mystisk, er vi enorme og mystiske. Hvis det inneholder utallige kreative energier, inneholder vi utallige kreative energier. Hvis det har helbredende energier, har vi også helbredende energier. Å innse at vi ikke bare er fysiske vesener på en materiell planet, men at vi er hele vesener, hver og en et miniatyrkosmos, hver og en relatert til alt liv på intime, dype måter, bør radikalt forandre hvordan vi oppfatter oss selv, våre omgivelser, våre sosiale problemer. Ingenting kan noen gang isoleres fra helhet.
Det finnes mye uutforsket potensial i hvert menneske. Vi er ikke bare kjøtt og bein eller en sammensmelting av betingelser. Hvis dette var slik, ville ikke fremtiden vår på denne planeten vært særlig lys. Men det er uendelig mye mer i livet, og hvert lidenskapelig vesen som våger å utforske utover det fragmentariske og overfladiske inn i helhetens mysterium, hjelper hele menneskeheten å oppfatte hva det vil si å være fullt menneske. Revolusjon, total revolusjon, innebærer å eksperimentere med det umulige. Og når et individ tar et skritt i retning av det nye, det umulige, reiser hele menneskeheten gjennom det individet.